Perceptions and Impacts of FRAM-A: A Norwegian Farm Business Development Programme

The FRAM-A(gro) programme has been initiated to improve Norwegian farmers' business and strategic management skills. This paper reports on an evaluation of the early projects. Key findings are that the learning model combining three approaches (theory, group learning and onfarm activities) was successful, and that farmers were satisfied with the one-to-one consultancy.Training programme, farm development, strategic management, consultancy, evaluation, Farm Management, Teaching/Communication/Extension/Profession,

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Møre og Romsdal

Dette notatet presenterer beregninger av omsetning, verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Møre og Romsdal på kommunenivå. Videre har det vært en målsetting å tilpasse beregningsmodellen som tidligere er benyttet på andre fylker, til Møre og Romsdal, slik at den kan benyttes til å oppdatere tallene i framtida. Modellen kan også brukes til å vurdere konsekvenser av framtidige endringer i landbrukets rammevilkår både på kommune- og fylkesnivå. Omsetning omfatter både markedsinntekter og produksjonstilskudd. Når ikke annet er sagt, er verdiskaping i dette arbeidet beregnet som nettoprodukt, det vil si den resten som er igjen til betaling for innsatt arbeidskraft og rentekrav på all kapital. Dette tilsvarer vederlag til arbeid og kapital. I nasjonalregnskapet benyttes også bruttoprodukt som verdiskapingsmål. I bruttoproduktet er verdien av kapitalslitet med som en del av verdiskapingen, i tillegg til vederlaget til arbeid og kapital. I beregningene er antall bruk (jordbruksbedrifter) med forskjellige driftsformer hentet fra SLFs tilskuddsstatistikk, mens omsetning, verdiskaping og sysselsetting per bruk er beregnet ut fra NILFs driftsgranskinger. Modellen og beregningene inkluderer tall fra produksjon av tradisjonelle jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, oljefrø, erter, frukt, bær, poteter, grønnsaker og blomster. […]publishedVersio

Noteringspunkt for melk – avklaring av kostnadselementer i Tine Råvare

publishedVersio

CO i pakkegass for kjøtt – Økonomiske konsekvenser for verdikjeden ved et mulig forbud

publishedVersio

Verdiskaping og sysselsetting i tilleggsnæring i Trøndelag

Hovedmål for dette prosjektet har vært å finne den økonomiske verdiskapingen og sysselsettingen i tilleggsnæringer i trøndelagsfylkene. Målet har også vært å se på hvilke driftsformer innen tilleggsnæringer som er av størst økonomisk betydning, og hvilke driftsformer som har hatt størst vekst de seinere årene. Dessuten har det vært av interesse å gi en oversikt over omfanget av annen næring og lønnsinntekter til brukerfamilier som driver med tilleggsnæringer. Tilleggsnæring er næringsvirksomhet der en foredler brukets produkter, eller benytter gårdsbrukets ressurser, som areal, maskiner, bygninger med mer, utover tradisjonelt landbruk. Bakgrunnen for prosjektet ligger for en stor del i fylkesmennenes behov for underlagsmateriale for å koordinere utformingen av regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling. Vår intensjon har vært at resultatene fra prosjektet skal være av betydning som beslutningsstøtte i den sammenheng. Data fra NILFs driftsgranskinger viser at det er liten eller ingen sammenheng mellom driftsoverskudd i jordbruket og driftsoverskudd i tilleggsnæring. Dette er bekreftet av andre undersøkelser. Fra driftsgranskingene vet vi også at det er betydelige forskjeller mellom landsdeler når det gjelder andelen av bruk med tilleggsnæringer. Mens tilleggsnæringsdata fra driftsgranskingene var kjent, var det usikkerhet omkring tilleggsnæringer på bruk utenfor driftsgranskingenes utvalgsgrunnlag, og for tilleggsnæringer til eiendommer med skog uten jordbruksdrift. Kjente data var utilstrekkelige for de beregningene trøndelagsfylkene hadde behov for. Det ble derfor gjennomført en intervjuundersøkelse blant brukere på mindre bruk i Trøndelag. Vi har også brukt data fra en tilsvarende undersøkelse NILF har gjennomført for hele landet. Når det gjelder skogeiendommer uten jordbruksdrift har SSB gjennomført en undersøkelse som vi har benyttet tilrettelagt materiale fra. […]publishedVersio

Forprosjekt Tilleggsnæringer – avklaring av driftsgranskingenes representativitet for mindre bruk

Fra 2001-2004 gikk nær en femdel av antallet bruk i 2001 ut av tilskuddsregisteret hos Statens landbruksforvaltning (SLF). Brukene var små, og avgangen størst innen driftsformer med relativt lav andel av tilleggsnæringer. Samlet arbeidsinnsats i tilleggsnæringer gikk mye ned på landsbasis. I følge driftsgranskingene øker tilleggsnæringer på de gjenværende driftsenhetene så mye at den samlede verdiskapingen likevel mest sannsynlig øker. I landbrukspolitikken har det de seinere årene blitt lagt vekt på å stimulere til ny næringsvirksomhet relatert til landbruksressursene. Gjennom blant annet bygdeutviklingsmidler er det gitt betydelig bidrag til annen virksomhet enn tradisjonelt jordbruk. Gjennom en del datakilder har vi noe kunnskap om omfang og resultater av disse tilleggsnæringene, men det er betydelig interesse for å øke kunnskapen om dette. Et hovedmål for dette prosjektet har vært å avklare om driftsgranskingene er representative også for de brukene som har for liten økonomisk aktivitet til å komme med i utvalgsgrunnlaget for driftsgranskingene. Et annet mål har vært å avklare forekomst og betydning av tilleggsnæringer på bebodde landbrukseiendommer som ikke er med i tilskuddsstatistikken til SLF. Det har også vært et mål å vurdere i hvilken grad driftsgranskingene er egnet som utgangspunkt for en statistikk for tilleggsnæringer, og å vurdere hvilke andre kilder vi kan hente data fra til en slik statistikk. […]publishedVersio

Makrokontroll – prisutjevningsordningen for melk

publishedVersio

Perceptions and Impacts of FRAM-A: A Norwegian Farm Business Development Programme

The FRAM-A(gro) programme has been initiated to improve Norwegian farmers' business and strategic management skills. This paper reports on an evaluation of the early projects. Key findings are that the learning model combining three approaches (theory, group learning and onfarm activities) was successful, and that farmers were satisfied with the one-to-one consultancy

Kriteriebasert fordeling av fylkesvise BU-midler – forslag til fordelingsmodell

publishedVersio

Automatiske melkingssystemer – en gjennomgang av internasjonal forskning og status i Norge

I automatiske melkingssystemer (AMS) er melkinga fullstendig automatisert. Systemene med enkeltbokser kan melke besetninger på opptil 50-70 kyr med inntil 3 melkinger per dag. Det er også utviklet flerbokssystemer, samt at det kan monteres flere enkeltbokser i samme besetning. Systemene baserer seg på at kyrne frivillig oppsøker roboten. Danske undersøkelser viser at produksjonen i høgtytende besetninger ofte ligger på rundt 560 000 kg levert melk per enkeltboks, men enkelte besetninger kommer opp i 650 000-700 000 kg levert melk per enkeltboks. Den første melkeroboten kom til Norge i år 2000. Per februar 2006 har over 160 brukere investert i AMS, noen få av dem sågar i to roboter. Det er i første rekke de største melkeproduksjonsområdene, med Jæren i spissen, hvor investeringene i melkeroboter er mest utbredt. Strukturutviklingen i norsk melkeproduksjon har de siste årene skutt fart. Flere samdriftsetableringer og friere omsetning av melkekvoter har bidratt til dette. Internasjonal forskning viser at både investeringskostnadene, driftskostnadene (sett bort fra kostnader til arbeidskraft) og vedlikeholdskostnadene er høyere ved bruk av AMS enn ved bruk av tradisjonelle melkingssystemer. Arbeidsforbruket ved melking går ned, men den sparte tida må være høgt verdsatt, for at en investering i AMS skal være mer lønnsom enn andre systemer for melking. Men også ikke-økonomiske forhold kan være viktige ved valg av melkingssystem. Ved bruk av AMS blir det mindre fysisk arbeid og mer overvåking og driftsledelsesbetonte oppgaver. Fleksibiliteten knyttet til når arbeidet må utføres øker. Enkelte undersøkelser konkluderer med at bondens livskvalitet bedres etter en investering i AMS. […]publishedVersio